Stor godtepose i posten

I dag fikk mamma endelig pakken fra Nøstebarn. Den var formet som en stooor godtepose og inneholdt blant annet ny tovet lue og vinddress til Even - og vindvotter til Mina :)

Babyene våre :)

Bestemorkos

:)

Oldemor og Mina leker

Koselig å leke - for begge to :)

Sove med bestemor

"Men du, trur du jeg kan sove med bestemor"
En kjempeglad Mina har skjønt at bestemor skal sove hos oss - og at hun skal sove på gjesterommet - og at der er det plass til to. Minst. (det er sikkert plass til Even også, men han får sove litt hos seg selv først)
"Det må du nok spørre bestemor om"
Så Mina piler ned igjen (planen ble klekket ut i andre etasje, og nå er det første som gjelder). Trappa tas uvanlig fort og med høy risikovilje. Vel nede rusler hun likeglad bort til lekene og fortsetter der hun slapp - tilsynelatende uberørt av iveren som herjer kroppen. Det er en fantastisk mengde selvkontroll som utøves i akkurat dette øyeblikket. Så slipper hun spørsmålet om bestemor og stor seng og mulighetene for en liten gjest. Litt sånn vilkårlig, som om det ble funnet på der og da.
De er forunderlige de små av og til. Det er ikke alltid godt å forstå hva de tenker og mener og prøver å få til. Det er mulig fallhøyden og en eventuell skuffelse ble mindre med en slik framgangsmåte, at det ble tryggere å ta det litt sånn tilfeldig. Hvem vet, en må jo bare respektere det - de små menneskene har sine tanker og ideer de også, og ting er minst like viktig som det ville vært for oss. De fortjener å bli tatt på alvor, de også - med all sin undring og nysgjerrighet - og en liten porsjon usikkerhet.
Og svaret; det ble selvfølgelig "Ja".
Og det var vel egentlig da utfordringene virkelig begynte. For det er jo så vanskelig å sove helt alene i den store sengen når det ikke er noen andre der. Det bare er litt vanskelig. Så etter mye om og men og fram og tilbake ble det til slutt soving på tvers - det er jo tross alt ikke så ofte bestemor er her :)

Ps! Det går rykter om at Mina for tiden "henger" med de røffere innslagene i barnehagen. Så langt har ikke det gitt merkbare utslag her hjemme, før hun plutselig serverte to "fillern" i to forskjellige situasjoner. Var ikke superfornøyd med det, slik språkbruk trenger vi absolutt ikke (har for øvrig ikke noe å utsette på bruken, den var korrekt og tydelig, hun har helt klart fått med seg hvordan dette brukes for å få ut mest mulig effekt - det er vel bare å glede seg til fortsettelsen :-S )

Kjempekjøp til 40 kroner

For den kommer vi ikke til å bli lei...
(Har en viss forståelse for at den var lagt ut på billigsalg... Burde vel skjønt det :) )

Hyggelig besøk

Onkel Erik og bestemor kom med vedsekker og potet. Stoppet hos Thora Ingeborg og Roar på veg ned. Erik har nå reist hjemover igjen, bestemor blir til i morgen :)

Stor gutt på tur

Endelig litt mat

Byttesentralen

I kø på byttesentralen på Kløfta. Mina har funnet støvsuger til 40 kroner helt lik mamma og pappa sin - bare litt mindre og med batteri og lyd. I tilleg blir det billig stellematte, bøker og diverse klær. Venter i kø. Den lange køen. Nevnte jeg at det går sakte? Og nå er plutselig Even og jeg i køen alene, Mina og mamma fant kaféen med pølse og kaker :)

Superfornøyd grøtunge

Mina la seg klokka halv åtte - etter kveldsmat, tannpuss og lesing.
Even lekte alene mens storesøster la seg, etterpå var det tid for grøt og flaskemelk - storkoste seg :)
La seg klokka halv ni og sovnet etter litt småklaging over at mamma ikke var her i kveld. Sovnet godt etter forsikringer om at hun kommer tilbake om noen timer :)

Hjemme alene

Holder flaska selv :)

Hjemme igjen!

Mina er hjemme hos go'ingen sin igjen :) Og han er glad for at det blir litt "liv" i huset!
Snart skal vi kjøre mamma til toget, hun skal på middag og fest med Landkreditt, og vi tre skal herje hjemme :)

Singin' in the rain

På veg til barnehagen fredag, regn og utrivelig, men går an å ha det fint likevel :)
Even strigråt i natt, ville ikke roe seg og ikke ha mat. Har vært i litt halvpasse form, litt varm. Kanskje kommer det tenner? Hylte heftig i natt og vekte Mina. Sovnet til slutt på armen til pappa - og da sov allerede mamma og Mina i store senga. Dermed ble det gjesterommet, Even klamret seg inntil og ville nok absolutt ikke sove alene. Etter nattens prøvelser ble det morgen og vel så det før vi kom i gang. Mina i barnehagen til kokka ti. Even har spist og leker nå på gulvet. Det er ikke noe som tyder på at noe feiler han, og ikke har vi sett noen tenner heller :)

Eplene er modne :)

Mina og solsikka

Den må nok reddes inn den siste og - har fått seg en knekk og sliter med motivasjonen.
Smådårlig vær her i dag, men med regnbukse og støvler er ikke det noe problem. Mina leker i sandkassa, lager muffins og mange kaker!
I dag har det vært fotograf i barnehagen og tatt bilde av hele gjengen. Even og mamma har vært på trillegruppe i Gullverket og undertegnede gikk på elgku med kalv på småviltjakt på Benkemyra.
Innholdsrik dag for alle!

Ivrig nå :)

Nydusjet og fornøyd

Even har tatt kvelds-dusjen. Litt skummelt og veldig spennende - og litt vanskelig å skjønne hvor vannet egentlig er :)

Barnehagevekster

Minas planter fra Døli vokser vilt :) Den gjenstående solsikka tar snart i uthustaket, og mini-gresskarene teller et sted mellom 10 og 20.

Nå er det fire goinger

Mina og Mie

Sleeping beuty

Fire goinger :)

Storesøstrene passer på

Nesekos - eller var det en liten som var sulten?

Blide og fornøyde - og glade for lille Mie

Vi har besøkt verdens skjønneste lille baby i dag :) Lille Mie sov stort sett gjennom hele besøket. Gryntet litt og tittet på oss - og for et lite nurk holder det i massevis til full score på sjarm-skalaen :)
Traff en stolt og glad storesøster, og to minst like glade og stolte foreldre.
Mina og Lotta var opptatt med både Even og Mie - men hadde likevel tid til lek og kakespising litt innimellom og til-og-fra de to minste. Samlet seg til slutt i sofaen alle fire, før de to minste sa fra at nok fikk være nok. Even var trøtt og sliten og ville hjem, Mie var bråsulten og lei. Godt å høre de har stemme begge to. Med to ivrige og energiske storesøstre i tillegg, som jogget rundt, skravlet og lekte var det nesten så en kunne høre sine egne tanker. Det lover godt for tiden som kommer :)

Lille hjelper gir lillebror grøt:-)

Lille Mie

Guros bilde av lille Mie

Skål for lille Mie!

Gratulerer med ei jente! Her er unga lagt og det skåles i kirsebærlikør!
Godt å høre at alt er bra med alle og at vi nå (endelig) kan bli kjent med lille Mie. Supersøt unge med et herlig navn som på tilsendt bilde ser ut til å ha tatt dagens strabaser med den største selvfølge :)
Gleder oss til å møte henne! Store klemmer til dere alle - Lotta, Guro og Anders! Og lille Mie, helt sikkert verdens søteste - hun også :) Glad i dere!

Isfest

Nå har'n far i huset mistet grepet... Even smaker is for aller første gang - og det til og med før middagen! Fikk tre bittesmå smakebiter vaniljeis, og ble så forsøkt plassert på sidelinja - til voldsomme protester! Det resulterte i ei ekstra skje eller to, før situasjonen ble roet/reddet med grøt. Mina lurte på om han ikke ville ha litt sjokolade også... Jaja da er vi i gang...

Barnehage-solsikka

Den ene av Minas to barnehage-solsikker har knekt, dermed blir det inne-pynt. Denne har Mina selv sådd i boks på Døli, plantet i jorda der - og så fraktet hjem i potte. Nå har den stått hele sommeren og blitt stor og fin :)

Leker med leire

Even sover, Mina og mamma leker med leire :)

Fisketur til Gullverket

Finfint vær i dag. Farfar kom på formiddagsbesøk, fikk kaffe og bygde legohus med Mina. Etterpå pakket vi oss ut og dro til Gullverket. Fant oss en gapahuk og et vann. Fisket litt, lekte m pinner og klatret i tau. Spiste varm suppe og brød og koste oss i sola. Even tok livet med ro - og sov seg gjennom det meste av turen. Ble vekket til mat.
Var bilturister og kjørte skogsbilvegene over til Minnesund, så hjem.
Fortsatt finfint vær så nå står plenen for tur. Forhåpentligvis for siste gang i år (akkurat som det er så mye artigere å måke snø)?

Idrettsdag

Fikk bilde fra farmor på sms i dag, Mina på idrettsdag i Vilberg barnehage :)

Liten, jeg? Neeei

(Den hele og fulle sannheten om) Ekspedisjon Urdvassnuten

BAKGRUNN: Urdvassnutene har lenge plaget oss med sin spektakulære tilstedeværelse bare noen seriøse steinkast fra familiehytta ved Strandavatn. Blåberga (1802moh) rett bak hytta (1000moh) er for lengst loggført i turboka. Ingen av oss har noensinne kommet til topps på Urdvassnutene. Den fremste av de to (med den karakteristiske profilen) rager 1753 meter over havet. Den andre måler 1770 meter over havet, men er ikke synlig fra hytta. Det måtte en ekspedisjon til. 1753 var målet. 1770 også.

FREDAG: Turen startet 15 minutter forsinket fra Eidsvoll, målet var Sinsen skole og bygningsingeniøren. Loggføringen av rehabiliteringen tok tid. Jeg fikk en kopp bygningskaffe og ventet. La oss si det slik; vi tok ikke inn forsinkelsen på Sinsen skole. Hverken for prosjektet eller ekspedisjonen.
Da vi endelig var på vegen igjen viste det seg at det var veldig mange som hadde tenkt det samme som oss. Det er alltid hyggelig å være flere på tur og ut av Oslo (forbi Sandvika og enda mye lenger) var vi definitivt ikke alene. Kø.
Vi håpet å komme fram i tide. Vi skulle ikke rekke noe, men dagslys er stas når en legger ut på ekspedisjon i fjellet. Det ble ikke noen ekspedisjon i fjellet denne dagen. Vi satte opp teltet noen meter fra bilen i lyset fra hodelyktene. Vi spiste varm mat fra pose. Det regnet. En cognac og god natt.


LØRDAG: Fredagsregn var nå lørdagsregn. Tåka var tett og lav. Vi pakket ned teltet (vått) og flyttet oss (og bilen) til Urdvassbotn. Vi låste bilen og la sivilisasjonen bak oss. Ekspedisjon Urdvassnuten var i gang.
"Det er nå alle timene opp og ned stigen kommer til sin rett" sa mitt turfølge tørt (etter en lang sommer med oppussing). Vi spiste høydemeter.
Bilen ble raskt en prikk bak (les; under) oss. Like fort vokste fjellveggen foran oss. Vi følte den mer enn vi så den inne i tåkehavet. Et lite vindkast ryddet sikten til fjellmassivet. Så var den borte igjen.
Vi entret Hestebotn på alle fire, glatt og bratt de siste metrene. Så flatt. Drøyt 1300 meter over havet. Gps-en fortalte at vi bare var noen hundre meter unna nuten. Selveste målet for ekspedisjonen. Vi sto ved foten og skyldte over 400 høydemeter.
Vi leste kart, staket ut kursen, dreide vestover og la nuten bak oss. Kompasset tok oss rett inn i tåkeheimen. Det skulle gå timer før vi fikk sikten tilbake.
Hyppige stopp. Sjekket kart og kurs. Gps-en konstaterte det vi leste på kartet. Vi hadde plutselig en mulighet rett nord - et lite skar mellom to 1600-meterstopper. En snarveg. Vi så den ikke (vi så egentlig ikke noe), men den skulle være der. Navigerte vi rett ville ha lurt til oss noen (billige) høydemeter. Alternativet var en rute på noen kilometer ekstra. Vi ønsket oss ikke noe ekstra.
Vi styrket oss på søt kjeks og saft, fylte flaskene i en bekk og gikk i motbakke. Fra stein til stein. Av og til på alle fire. På merkelig vis traff vi skaret i tåkeheimen og plutselig tippet vi 1500 meter over havet. Vi var skikkelig fornøyd. I overkant fornøyd. Til høyre (øst) hadde vi en navnløs topp på 1600 meter. I gledesrus holdt vi denne på vår høyre side til motbakke ble utforbakke (utforbakke? Skulle vi ikke opp?). Gledesrus ble tåkerus. Kart, kompass og gps bekreftet en perfekt halvsirkel. Over til plan B (eller tilbake til plan A): Lenger nord, så rett øst. Tilbake på sporet.
Mer energi, matstopp til blogg (ja, vi blogget hele vegen opp - i regn og tåke, presset telefonen til det ytterste, det rant vann av displayet og surklet i tastene).
Videre. 3-400 meter igjen til toppen. Vi dreier mot sør. Fortsatt tett tåke og regn. Toppen er der framme i følge kartet. Bratt oppover. Vinden kommer fra en hissig hårføner nedi dalen. Vi går fra stein til stein (fortsatt) og lurer på når vi treffer stupet. Toppen er stupet. 1753 meter, så rett ned.
Her oppe er det bratt ned på (minst) tre kanter, men det kan vi ikke se. Tåka er tett, vinden ivrig og regnet konstant. Gps-en melder toppen om 50 meter. Retningen er god. Rett sør. Vi forsetter.
Plutselig. Litt til venstre (øst) skimtes skyggen av en varde. Vi stoler på det vi ser. Det er toppen og slutten på fjellet. Gps-en vil ha oss 20 meter til. Vi står over.
Foto med to gjennomvåte kamera, et mobilbilde til blogpost. Vi ser ikke helt hva vi gjør, men vi gjør det.
Vi står på nuten med kontroll over hele dalen. Under oss ligger Strandevatn med hytta "vår", rett øst Blåberga på 1800 meter, Tyrvla med nuten og vanna innover viddene, Urdvassberget til vest med sin loddrett vegg rett ned i steinura, midt imot har vi Ynglesberga og bakom der ligger Hallinskarvet og lurer - og langt der nede, rett under oss (753m), bilen og vegen. Her oppe er utsikten fantastisk, men i dag er været for dårlig. Vi ser varden vi holder i. Den er fin. Men vi har sett slike før.
Opplevelsen er ikke liten av den grunn. Men her og nå er det så hissig vær og voldsomt terreng at vi ikke reflekterer over bragden.
Neste stopp: Urdvassnuten 1770. Vi peiler kompass og justerer gps. Følger terrenget rett nord. Litt avvik tillater vi oss da ryggen vi går på dreier litt øst. Det gir plutselig og full stopp i noe som likner en bre av snø (mulig is også). Nedover ser den ut til å forsvinne utfor kanten, oppover strekker den seg langt. Godt utpå er det store krater. Trolig går det en elv/bekk under. Vi skal ikke ut på denne. Eneste veg er opp (samme veg tilbake) og rundt. Tilbake er aldri moro, men nødvendig.
Vi kommer innpå kursen fra 1753 igjen. Følger den i rett linje til 1770. Det ser greit ut på kartet. Vi spiser igjen høydemeter og leser av gps-en at vi nærmer oss toppen. Plutselig slår en loddrett fjellvegg imot oss. Vi er ikke langt unna, men først nå ser vi den gjennom tåka. På kartet er det vanskelig å se at det skal være noe slikt her, men veggen er virkelig nok. Vi må rundt. Venstre (vest) er like bra som høyre, så vi velger det.
På kort tid har vi gjort to bom.
I bakkant er det lett å se at motivasjonen på dette tidpunktet var nedadgående. Kanskje den til og med var nede. Vi trakk (heldigvis) samme slutning på fjellet. Jakten på 1770 utsettes (den går ingen veg - og nye forsøk skal inn på kalenderen. Kanskje neste år, sammen med et par andre spennende topper vi oppdaget dag to).
Vi fyller hurtig energilagrene. Leser kartet og vurderer direkte exit mot Tyrvla som for ekstremt. Det kunne gått på en godværsdag. Kartet forteller om god exit nord/nord-øst til Langavatnet. Der kan vi slå opp telt, ta østover til Skorpebu eller Tyrvla - eller gå langs vannet inn til selvbetjente Kongshelleren. Vi velger etter hvert det siste.
Vi poster en kort melding om at 1770 droppes; vi tar oss ned i terrenget. Været hindrer ytterligere skriverier nå. Vi poster mer når vi kommer litt i fred for været. Vi siger nedover i tåka - fra stein til stein. Stopper, bekrefter at kursen er riktig, fortsetter nedover. Plutselig et hvitt hjerte i svart stein. Fotomotiv og vær nok til en blogpost om at vi har det finfint, men nok havner i mobilskyggen til godt utpå neste dag.
Null forhold. Ikke en strek på telefonen. Ikke en gang nødanrop tilbyr den lille rakkeren. Signalvakuum. Bloggingen bråstopper. Vi er bekymret for at dere er bekymret. Vi har det bra, men det vet vel strengt tatt bare vi. Vi går ikke opp i uværet igjen for å gjøre det rett. Vi lar det stå til. Vi har telt, mat og heftige friluftsferdigheter. Håper dere husker det.
Så ramler vi ned under tåkelaget og ser terrenget og formasjonene, Langavatnet og høydedragene på begge sider. Opptur! Moro å se hva vi egentlig holder på med.
Rast ved vannet. Mer energi. Noen kilometer langs vannet er det eneste som skiller oss og Kongshelleren, som virker som det eneste fornuftige valget. Vi plages ikke, men har en følelse av at alt er vått. Det regner, vottene skjuler oppvaskfingre. Vi går. Drømmer om tom hytte, varm vedovn, cognac og god natt.
Det går nesten som planlagt. Vi har gått en dag uten å se andre. Med noen hundre meter igjen til Kongshelleren dukker det opp en skikkelse midt imot. Vi frykter det verste, har ingen planer om å være sosiale (men for skams skyld må vi kanskje det?). Vi tar i dørklinka på hytta omtrent samtidig. Skikkelsen er preget av været. Snakker svensk og henter vann. Vi er like gamle (til sammen er vi to 60+, hun er det samme). Når hun henter bøtte nummer to med vann merker vi at gentlemanns-genene ligger igjen i bilen (nå har vi dårlig samvittighet for manglende blogging og manglende vann). Vi får fyr på ovnen. Hun lar det skinne igjennom at det var derfor hun løp etter vann, hun behersker ikke "elden" og er sjeleglad for at vi gjør det.
(Nå har vi bare dårlig samvittighet for en ting igjen. Godt).
Vi glemte cognacen (kanskje like greit da vi neste dag fikk en velsignelse med på vegen da vi forlot hytta og dama). God natt.

SØNDAG: Våknet tidlig (sov bedre i teltet). Våre siste brødskiver til frokost, resten av kaffepulveret også. Godt vær og tidlig avmarsj. Ei rask regnskur sier takk for i går idet vi kaster på oss sekkene. Det blir med det. Sola stikker i. Ull-longs virker plutselig som en dårlig ide. Teknisk stopp, av med lue og votter. Prøver longs litt til. Vi går videre fra stein til stein. Har god sikt og ser terrenget og ruta vi velger langt framover. Teknisk stopp to, longsen må av. Spiser kilometer i vennlig terreng, holder oss litt oppe i åsene, unngår mye stein og går tidivs på et teppe av mose.
Plutselig: Ruslende rype på sprettert-hold! Vi skyter begge to - og lagrer til minnebrikke. Den letter og forsvinner bak åsen.
Videre mot Skorpebu, vi tar høyde og treffer litt mer vær igjen. Stabilt er det ikke. Mer stein, stup, vann, bekker og høyder. Vi navigerer mer aktivt igjen, velger rute som en full mann på veg hjem fra byen; et par vaklende skritt til høyre, ramler litt til venstre, så bakover og plutselig hardt høyre. Terrenget bestemmer ruta. Vi følger som best vi kan.
Halvvegs til Skorpebu krangler terrenget konstant. Heftig! Vi holder høyden og unngår plutselige stup og vanskelige passasjer. Det fører oss rundt et vann, innunder en nut og over en åsrygg. Vi ser fantastiske tinder, spektakulære navnløse pigger - og midt imot en fantastisk egg! Den ligger ikke langt fra Skorpebu, og vi drømmer om en joggetur til topps (uten sekk) - bare for å ta den med når vi først er her. Besseggen virker som parketten hjemme sammenliknet med det vi nå står og ser på.
Vi støkker opp et rypekull og står forfjamset tilbake (konstaterer tørt at vi nok er bedre vandrere enn jegere). Sprer oss ut i vifteform i jakten på Skorpebu. Venter oss ei steinbu og ser etter en rytmisk form i steinura da ei flott plankehytte overrasker oss på 1650 meter. Får følelsen av å innvadere privat område og smyger oss forsiktig nærmere. Det ryker ikke av pipa og vi tar våre sjanser, kikker inn og konstaterer det pipa allerede har fortalt; tomt.
Nøkkelen står i døra. Rettelse: Nøkkelen henger i en boks ved siden av døra. Vi inn. Vindfang med vedbod og propan. Gang med nødproviant og tøfler. Stue med vedovn, spisebord, lys fra solcelle, hems og kjøkkenkrok. Soverom med to køyesenger. Bygget i 1990 - på to dager. Bedre standard enn hytta ved Strandevatn. Vi tar varmlunchen her og leser om prosessen, området og forvaltningen. Hytte til fri bruk (100 kr. natta), tilbud om garnfiske fra båt og jakt i terrenget. Mange navn og hilsener i hytteboka. Vi signerer også.
Det blir ingen joggetur på eggen. Vi følger vardet rute ned på vardet rute Iungsdalen-Tyrvla. Ser baksiden av Blåberga med et par innbydende pigger mot øst (også disse navnløse) som settes på arbeidslista. Følger varder mot Tyrvla, tar et par snarveger, vader en elv og setter kursen direkte mot nedstigningen ved Tyrvla. Sjekker igjen telefonen uten hell: Fortsatt signalvakuum.
Ser Tyrvla (det er en bekk/elv) forsvinne utfor kanten. Får første glimt av Strandevatn og plutselig piper det inn en melding på telefonen. Det er tid for pause og livstegn. Bloggpostene går ut og følges av noen sms og telefonsamtaler. Sola varmer og vi koser oss oppe i høyden før vi kaster oss utfor bakkene ned til asfalten og sivilisasjonen.

God morgen :)

Hjemme igjen!

Veldig koselig å være hjemme igjen :) Even ser på tv, AM lager rislapper og lille hjelper pakker ut sekken til pappa!

Vel fortjent!

Bjørnen nå.

Hol kyrkje

Stopp Hol kyrkje for å luke på grava (oppdrag hjemmefra).
Har ikke sittet mange minuttene i bil, men stive og støle begge to når vi nå gikk ut av bilen :)

Lavlandet

Sti, gitt :)

I bilen igjen

Da er vi i bilen igjen - etter tre kilometer til fots på asfalt, en kjedelig avslutning på en kjempefin ekspedisjon!

Mannen og nuten

Nuten

Der har vi vært! Stupbratt ned på flere kanter, spektakulært! Bedre enn Besseggen! Fantastisk utsikt! Synd tåka lå tykk da vi var der...

Monstermastene :)

Fotostopp

Strandevatn

Da har vi mobildekning igjen! Har hatt en veldig fin tur i dag, nå er vi ved Tyrvla og ser Strandevatn. Har hatt bedre vær - fra regn, vind og tåke til sol og vindstille. I dag har vi så vidt også gått på merket sti, men stort sett gått i terrenget ved hjelp av kart og kompass. Voldsom natur her - veldig imponerende. Må nok på flere slike ekspedisjoner - har sett et par spennende topper og dramatiske passasjer som nå står på ønskelista. Skorpebu er du godt utgangspunkt for mange turer. Har også sett fugl - fem ryper, en på spretterthold, men vi lot den gå. Nå venter nedstigningen og noen kilometer på asfalten tilbake til bilen. Det siste gleder vi oss ikke til.