Hvem er denne ungen, eller: Fantastiske foreldre

Denne ungen er visst vår, men det er ikke våre klær (pappa kjente henne ikke igjen borte ved vanndammen).
Da vi hentet Mina i går, onsdag, hadde hun låne-klær fra barnehagen. Det er i slike øyeblikk man virkelig føler at man har suksess som foreldre!
Til vårt forsvar: Det viste seg at Mina hadde vært ute tre ganger, først på "gruppe" (en miks av barn fra to avdelinger), så ute på den vanlige formiddagsturen og til slutt en ekstratur fordi været var så fint :) Det var altså ikke nok klær til tre ganger ut i påskeværet med dertil hørende vanndammer (isen Mina ramlet på ved ankomst på morgenen (se forrige innlegg) var nå på størrelse med et av verdenshavene).
"Mina har det så fint ute, hun koser seg, leker med andre, og ordner med snø, is og vann", sa en av de ansatte - og forklarte med det at de synes Mina skulle få bli med ut den tredje gangen selv om det var slutt på klærne.
Hyggelig!
Så dermed ble Mina med hjem i låne-klær, vi vasket disse og Mina sine, og fant fram ekstra mye klær til de neste dagene i en påskevåt barnehage :)
-
Opptellingen viser at vi har to gode utedresser, et par gode jakker, tre eller fire regntøysett, ett sett regnvotter og tre-fire par varme vannavstøtende votter, gode luer og hetter, fleecedresser og ull så langt øyet kan se, et par gode cherrox, to par gode vintersko og flere par støvler som er for små (små?!?! kjøpte vi ikke nettopp det??!!?). Uansett: Det kan hende Minas hylle i barnehagen blir noe snau neste gang vi "flytter inn" :)