Mies dåp

Søndag 5. desember: Mies dåp! Kjempekoselig dag!
Som alle slike dager fikk også denne en hektisk start! Mina bestemte lørdag kveld at hun skulle sove med truse - ikke bleie - for første gang. Det gikk kjempefint, men hun våknet klokka fem på natta og måtte på do, før hun kom til oss. Even fulgte opp noe seinere og det som kunne blitt en rolig morgen, med en time i fred og ro for to voksne, ble det vanlige kaoset med hele gjengen :)

Vi kom oss etterhvert i bunader og finstas, fikk i oss frokost og pakket et helt flyttelass i bilen. Fant fram og ladet fotoutstyr for Trond også (ja, den henvendelsen kunne gjerne kommet lørdag, men det skjønner du om et halvt års tid :) ... ). Thora Ingeborg kom også innom på morgenkvisten med en hilsen til Mie, hun sørget for å få Even i finstasen og lettet noe av trykket på oss andre.

Framme ved Hovin kirke fant vi oss plass på en benk helt alene. Even i full fart og Mina litt mer avmålt (egentlig helt som vanlig). Men at hun ikke ville hilse på hverken oldemor, farmor, farfar, onkler og tanter var vel litt mer overraskende. Heller ikke Lotta! Jaja, vi tenkte hun gledet seg veldig og at det ble litt mye.
Mie holdt leven for hele kirken (ja, vi hørte det nedover i benkeradene til tross for at det var uvanlig mange småtasser som løp opp og ned kirkene - og på kryss og tvers ut i sideskipene). Herlig! Hun ble døpt likevel, og det gjorde oss fint lite at hun lagde støy - det plaget kanskje Mies mamma og pappa mer enn oss andre:)
Mina sovnet i fanget til pappa, og vi tenkte det var fordi hun sov litt mindre og sto opp tidlig. Even herjet vilt og flirtet opp og ned benkeradene.
 Gudstjenesten ble avsluttet med kirkegele - ikke kirkekaffe :)

Vi dro i forvegen og satte ut fakler og varmet gløgg, mens de øvrige tok bilder med dåpsbarnet i kirken.

Da Mina la seg i Lottas seng med smokk og kosefille begynte vi vel å ane at formen ikke var på topp. Den tok seg betraktelig opp igjen da Mina fikk en paracet brusetablett med banansmak av tante Guro :) Litt seinere i selskapet måtte Lotta hvile seg i gyngestolen med pledd over seg.
Slike dager tar på både store og små, og kanskje litt mye for de minste noen ganger. Det lover godt for julehøytiden...

Men tilbake til selskapet; To flotte langbord var dekket opp og det bugnet av god fingermat (som Guro og Anders sørget for - med litt bistand fra gode hjelpere). Anders ønsket velkommen og Lotta imponerte med sang! Vi vet jo at hun gjerne underholder, men har ikke hørt slik sang før! Uten bakgrunnsmusikk, med vanskelig tekst og krevende melodi sang hun flere øyne våte og mange hjerter varme. Takk, Lotta!

På begge bordene gikk praten livlig. Vi satt på "voksenbordet" med blant andre Even, farmor og farfar og Anders foreldre. Veldig hyggelig!
Mina hang med Lotta og resten av "ungdommene" på det andre langbordet.

Maten var knallgod - og det var lett å gå mange ganger! Og etterpå fikk vi kaker i massevis!
Og dåpsbarnet dukket opp igjen også - etter en lang, god runde med søvn :) Mie ble sendt fra den ene armen til den andre - og fant seg i alt sammen - like blid og like fornøyd uansett hvem hun var hos!

Takk for en kjempehyggelig dag!

Og Mina; hun var i godt slag da hun kom hjem søndag kveld. Mandag morgen også - hun var hjemme et par timer før hun dro i barnehagen så vi skulle være sikre på at formen var fin. Det var den! Helt til klokka 15.00 - da ringte barnehagen om en sliten unge med litt feber ("som forøvrig har vært i godt slag hele dagen"). 
Resten av kvelden lå hun på sofaen hjemme og sov. Og fikk litt paracet. Natta gjennom sov hun godt og tirsdag morgen var hun frisk som en fisk. Ikke noe feber og ingen andre skavanker. Men hjemme fra barnehagen og flink til å nevne at hun "er litt sjuk", "så jeg må nok få se litt på tv", og "kanskje jeg kan få en godbit, for jeg er jo litt sjuk".