Klokka ett natt til tirsdag var det nok for Even. Han våknet, pludret og pratet og mente vel selv det var morgen. Det hender jo rett som det er at han roper på smokken midt på natta, men da sover han bare videre etter å ha fått den. Det skjedde ikke denne gangen.
For å gå litt tilbake i tid: Even la seg mellom sju og åtte, som vanlig. Mamma mente han kunne være litt varm, og pappa fikk i oppgave å sjekke dette når han kom fra jobb rundt midnatt. En måling under armen viste 37,4. Ja, jeg vet; det er forferdelig upålitelig å måle under armen og det anbefales ikke på noen måte. Men det ga en indikasjon på at gutten var varm - uten at han måtte vekkes. Google anbefaler å legge til en hel grad ved måling under armen (med digitalt termometer, en halv med kvikksølv). Så, ja; gutten var varm. Det ble vurdert vekkerklokke for sjekk midt på natta, men før denne ble satt ropte propellen...
Even fikk smokk, kastet den og startet festen; pratet og pludret og hadde det generelt bra :) Plutselig gikk det over i høylydte utrop, fortsatt i glede! Det vekket selvfølgelig Mina, og dermed var festen fullkommen! Storesøster og lillebror skøyet og bråkte og holdt det gående. Det virket som om mamma og pappa var de eneste som ville sove... Etter en stund skilte vi festgjengen, mamma tok med seg Even, og pappa tok gjesterommet med Mina. Det holdt i noen timer. Nærmere klokka seks våknet pappa av at Mina dyttet.
"Gå vekk, dette er min seng!"
"Ja, men jeg sover her, jeg også..."
"Nei, jeg skal sove alene. Gå!"
Jaja... sånn har det altså blitt her :)
Uslåelig, altså! Både den blide gutten midt på natta, og den strenge jenta grytidlig på morgenen. Det oppleves nok noe slitsomt for mammaen og pappaen med sånne netter, men utad virker det rett og slett ... ganske koselig!
SvarSlett