Vondt i øret - igjen

Et tappert smil midt på natta.

Søndag kveld begynte Mina en ny runde med vondt i øret. Fikk paracet på kvelden, sov noen timer før hun klagende våknet igjen. Fikk en ny halv brusetablett med paracet og satt litt i fanget til mamma foran tv'n før vi la oss alle sammen. Våknet igjen etter noen timer og fikk enda litt mer paracet, og satt i pappas fang i senga, sov litt, klaget litt, gråt litt og sov litt mer. Fikk ull-buffen rundt hodet og ørene, det hjalp kanskje litt. Til slutt ga det seg og Mina sov i midten (det må vel være store mellomen, siden den lille mellomen er til Even) natta igjennom.
På morgenen var øret fortsatt litt vondt, og en liten dose paracet måtte til før vi kunne ta frokosten og følge Even i barnehagen. Han var som vanlig klar; hentet skoene og satte seg i trappa! I barnehagen ruslet han inn og la matpakka i kjøleskapet, så var det slutt på gleden. Even klamret seg til pappa og ville absolutt ikke. Det er mulig han skjønte at Mina skulle være hjemme, og heller ville det enn barnehage. Det er mulig helga var alt for bra, og at det ble kjedelig å komme til barnehagen. Eller kanskje det bare er så enkelt som at det er trist å si hadet til pappa og Mina. Vi ga han i hvertfall til en voksen, sa at alt kom til å bli bra, at vi kommer tilbake og henter og hadet!
"I dag var han jammen umulig, da måtte vi gi han til en voksen", konstaterte Mina på veg ut, med Evens hyl i bakgrunnen. Vi gikk ut døra (Even allerede stille i bakgrunnen) og rundt til hennes barnehage, sa "hei, her er vi", og at Mina ikke kommer i barnehagen i dag, selv om hun er her akkurat nå. Vi sa "paracet", "øre" og "hjemme med pappa". De nikket fornøyd, og vi fikk høre om de små som kommer i barnehagen og holder høyt tempo i noen timer, kollapser, blir varme og avslører at "jeg fikk medisin i rumpa i dag".
I slike øyeblikk føler man seg flink som forelder :)
Vi er ihvertfall hjemme fra jobb og barnehage, og Even er i barnehagen, og har det sikkert helt supert der!