En herlig helg på hytta

Vi har hatt tre fantastiske dager på Granlia!
Fredag dro vi hjemmefra så snart mamma kom med toget fra jobb. Framme på hytta i siste rest av dagslys. Mina hjalp til med bager, mat og annet - og Even virret rundt inne på egenhånd og gjorde seg kjent med rominndelingen.
Da kvelden kom for alvor og unga skulle legge seg, slo Even på "overdrive" - og holdt det gående til nærmere 23.00. Først forsøkte vi gjentatte ganger å legge han ned igjen i reisesenga. Helt uten hell. Da Mina la seg på samme rom, tok det fullstendig av og Even forlangte å få sove med storesøster. Så da prøvde vi det - med Mina, Even og pappa. Det fungerte en stund, til Even fant ut at også det var kjedelig og begynte å erte storesøster - og hun var trøtt, så det falt ikke i smak... Dermed ble Even sendt i eksil til mamma og pappas rom og seng, med pappa som anstand. Og til slutt fant han søvnen og ble lempet tilbake på barnerommet og reisesenga.
Natta er et kapittel for seg. Kort fortalt kom lørdag morgen plutselig (og grytidlig) - med to skikkelig trøtte voksne, og to ivrige små :)

To gode venner på hyttetur :)

Frisørsalong; Mina ordner håret til mamma, og mamma
håret til Even. Og Even passer børste og hårspray.

Men er man på tur, så er man på tur, da må dagen utnyttes til det fulle! Etter flere timer med lek, bråk og moro inne på morgenen/formiddagen gikk vi ut i det fine høstværet. Mina fant plankebiter, spiker og verktøy og gikk i gang med prosjekter ute. Even virret rundt på tunet, lekte, og fulgte med på det storesøster holdt på med.
Den største lykken var nok at farfar hadde en barnesg, som MIna kunne bruke helt selv! Ellers ble det målt, streket og spikret. Den første ideen var at det skulle bli en kasse til lekene, men undervegs ble det pause i prosjektet, og det viste seg etterhvert at det som ble laget var en liten seng.

Mina banker, pappa holder spikeren.

Formiddagsmaten ble pølser på bål - på farfars nye parkeringsprosjekt ved vedskålen. Både Mina og Even bar never og ved for å bygge bål, og begge synes nok det var veldig spennende da mamma tente opp. Mina ble med pappa for å finne pølsepinner, og plukket også med seg noen strå på vegen. Og den ene pølsepinnen var forresten egentlig Minas fiskestang!

Pølsefest!

Etter maten tok Even formiddagsduppen i vogna, mamma slappet av i solveggen og Mina og pappa dro på oppdagelsesferd i skogen. Først fant vi sopp, så mange pinner og plutselig; Knerten! En nesten helt ordentlig Knerten, som Mina passet godt på, så godt at den knakk armen... Så da måtte vi finne en ny Knerten! Og det klarte vi, og den ble med på resten av skogsturen. Den satt på Minas arm og fulgte med på det som skjedde. "Det er bare litt dumt at han ikke kan prate, pappa!"
Og det er det lett å være enig i. Men han kan være god å ha med på tur og snakke med likevel!
Da vi kom tilbake til hytta sov Even fortsatt - og mamma slappet av på sofaen, så da synes Mina det var lurt å se om vi kunne finne noen flere Knertener. Og det gjorde vi. En liten og en stor. Og da trengte vi bare en mamma-Knerten, for vi hadde jo en liten, og en litt liten og en kjempestor!
Etterpå ble det enda mer snekring, og en god del saging. Litt vedbæring - og noen utflukter. Even tok seg en tur på jordet - det var ikke så veldig nøye om noen voksne ble med.

Even på ekspedisjon.

Etter middagen ble det en ny tur ut. Mina ville gjerne snekre litt mer, lete etter litt flere Knertener - og gå i skogen. Så da ble det en ny tur med pappa, mens mamma og Even koste seg inne.
Mina fant en Knerten til på turen. Vi gikk på jordet og klatret på den store steinen - og vi så elg! En ordentlig levende elg! Mina satt på armen mens vi gikk nærmere, og synes det både var spennende, moro og litt skummelt. "For jeg har ikke sett en sånn ordentlig elg før". Men nå så vi en - på andre siden av jordet gikk den og gresset og passet på at vi ikke kom for nærme. Og da vi kom for nærme, ruslet den tilbake til skogen, og det var helt greit for Mina. "Den bor jo i skogen, pappa".

Mina "rydder litt på treet".

Elg - skikkelig langt unna.

Mina og pappa på den store steinen.

Tilbake på hytta hadde Mina mye å fortelle. Det ble lørdagsgodt, litt lek og bråk, kveldsmat og vask av to små - og legging. Som gikk omtrent som forrige kvelds legging... Natta gikk imidlertid mye bedre. Even sov og Mina sov. Og morgenen kom til fornuftig tid - klokka viste i hvertfall nærmere 07.00 før minstemann krevde å få stå opp.
Etter frokost ble det tur ut til snekring, leker, sanddkasse og den store steinen. Og vi så elg - igjen - alle fire. Vi vet ikke helt om  Even så det vi så, men han skjønte at vi var stille og ble med på hviskinga så lenge vi hvisket. Elgen gresset og koste seg - og fulgte nøye med på oss - men stakk ikke av.

På tur ut!

Mina på den store steinen.

Mina foran, Even og mamma bak.

Helgens andre elg - også på litt avstand.

Vi rundet av dagen på hytta med varmlunch og rydding før avreise. Mina og Even bidro med støvsuging, kosting og rydding – og vi kom oss rimelig greit av gårde i snøværet, som farget bakken hvit.
Begge unga sovnet i bilen etter bare noen minutters kjøring, og vi tok om Våler og skogsveien Solør-Odal, for å unngå rushet av høstferiebiler på E6. Hjemme i rimelig tid for middag, dusj og kveldsmat før legging av to fornøyde små :)

Høstens første snø!

En liten og en stor hjelper!

Snø!