Løpetur med Even

Snart klar. På med vanter (legg merke til pulskokka på
venstre arm. Stolt gutt klar for tur)

Snart start.

Ned bakken mot Sundet.

Even i full fart foran pappa.

Forbi Rubis...

... og treningsstudioet.

Litt roligere tempo i Sundet.

Mer fart igjen...

...rundt Skjoldnestangen. 

Evens resultater: Vi løp 1,76 km, brukte 13,28 på den første
kilometeren, og 12,02 på de neste 760 meterne. Snitthastigheten
ble 14,32 min. per kilometer. Vi var gjennom 22 meter
høydestigning/reduksjon. Det var 2 grader ute, mørkt og vått.
(klikk for stort bilde)

Evens puls på turen: Startet på 107, var oppe i 170 på det meste,
og nede 118 (da han satt på ryggen til pappa på slutten). Opp
i 164 i innspurten mot trappa hjemme :)
(klikk for stort bilde)

Even har flere ganger blitt i dårlig humør når pappa skal ut på løpetur. Så i dag hadde vi avtalt en tur sammen, vi gutta. Mina hadde besøk av Verena, mamma hadde Maja (eller omvendt), og vi skulle ut i mørket på løpetur.
Først måtte vi finne løpeklær, pappas pulsklokke måtte justeres for Even, refleksvest og hodelykt måtte fram, og ekstra refleksbånd. Pappa tenkte en tur på skoleplassen, eller på det beste rundt Prix. Even hadde andre planer, han ville ned i Sundet, over brua og til der togene kjører.
Vi ble enige om å løpe ned i Sundet, og se det an. Ut fra start gikk det fort, og kunsten ble å få ned tempoet. forbi Shell og ned bakken gikk det raskt, men tempoet flatet ut nede i Sundet. Vi ble enige om at togstasjonen var litt i overkant ambisiøst, så vi tok av ned mot pappas jobb, og i retning matbutikken og bakeriet, da Even plutselig kom på at han egentlig var litt sulten.
Pappa: "Men vi er på løpetur, og på løpetur går man ikke på butikken, da spiser man når man kommer hjem. Dessuten har vi ikke med penger".
Even: "Men vi kan gå på kafé".
Pappa: "Nei, dessuten koster det penger, det og".
Vi ble vel på et vis enige om å være uenige, og fortsatte turen under Eidsvollbrua, utom Skjoldnestangen, og opp den bratte bakken fra rådhuset. Vi tok av ved Finsbråten og da vi kom til Shell var det helt slutt på kreftene. Even opp på pappas skuldre i 50 meter, så kom kreftene tilbake da vi så huset vårt, og turen ble avsluttet med førstemann til døra. Even vant. Selvfølgelig. Og neste gang skal vi løpe litt kortere, så kreftene holder hele veien. Takk for turen!