Maja til topps igjen

I dag kom vi oss ut på tur igjen. Denne gangen til Fjellsjøkampen i Hurdal - 812 moh, og med det Akershus høyeste! 

I årboken til Den Norske Turistforening (DNT) i 1884 står det følgende:

Fjeldsjøkampen i Hurdalen er en af landets videste udsigter. Den rager så høit op over omgivelsene, at man fra toppen har udsigt til Jotunfjeldene, fjeldene og riksgrænsen i Østerdalen, Øieren og Christianiafjorden samt hele Thelemarksfjeldene.

Vi startet hjemmefra (i bil) omtrent ved Majas sovetid. Hun sovnet før vi passerte Sundet, og fikk en god dupp mens vi kjørte til Hurdal sentrum (rundkjøringa, obs! Nå har to!), ned igjen til Hurdal kirke, og oppover retning Brandbu (fv.180), tok av etter noen kilometer (?) på grus/bomveg retning Gjødingssetra, hvor vi parkerte bilen, pakket ungen (nå våken) inn i vinterdressen og opp i bæremeisen. Første 500 metrene på grus, deretter våt sti helt opp. Total distanse bratteste ruta (vårt valg); 2,6 kilometer. Lang variant: 6 km. Utgangspunktet for turen ligger omtrent på 500 moh - og vi gikk raskt inn i vinteren: Snø og is på bakken, med rennende vann i stien. Snø på trærne og god julekortstemning. Maja trallet i meisen, og pappa spiste høydemeter. Så små elgspor, musespor (?) og harespor. Kanskje rev (eller hund?) og flere større elgspor i fersk sporsnø. Heldigvis ikke mer snø enn at det gikk greit oppover. Holdt oss for det meste i de våte partiene, for da unngikk vi isen. Måtte stadig bøye unna snøtunge greiner og klyve over steiner, røtter og trær (!). Oppe på toppen ved tårnet etter en times aktiv gange. 

Tok trappa til topps, og fikk utsikt rett inn i tåkeveggen (omtrent som turen til Mistberget). Gikk ned en avsats og satte oss på "verandaen" for lunch: Varm grøt til Maja med lunkent vann (for å varme ungen innenfra. Smoothie og fruktstang til dessert. Maja oppdaget nok desserten først og dermed gikk lunchplanene i vasken: Dessert først. Så Maja i dårlig stemning - pappa aner ikke hva som skjedde, men har flere teorier som kan forklare det (enkeltvis eller flere i kombinasjon): 

- Trøtt unge (sov bare 40 minutter, mot normalt 2 timer).

- Sulten unge (spiste bare desserten før hun slo seg vrang)

- Vinterdress (umulig å bevege seg i)

- Snø (hva er det?)

- Bæremeis (det er vel nok å sitte oppi der en vei???).

Eller noe helt annet. Uansett: Vrang unge, vinter og 3 kilometer ned igjen. Det er bare en løsning: Opp i bæremeisen, og ned igjen til bilen. Sjekket hender, føtter, ansikt og annet. Varm og god. 

Og nå hyler ungen; med smokk i munn. Javel.... (halvstresset pappa nå, 3 kilometer på snø/is med en hylende unge lover bra for turhumøret...). Vi går. Stopper etter noen hundre meter, av med meisen og inn med smokken (nesten i fart), så videre. Og en sang, en sang til og litt prat, nesten rolig bak der, så flommer det over igjen med gråt og skrik, ny teknisk stopp med smokk, vurderer mulighetene for å bedre nedstigningen og kommer til at det beste er å fortsett - hive på meisen og sette fart utfor bakken. Som tenkt, så gjort; setter opp tempoet, svikter godt i beina for hvert skritt (som en sliten narkoman) for å minske stresset/ubehaget for ungen i meisen (man prøver hva som helst når stemningen er som dårligst), sklir nedover terrenget, synger, prater og forsøker å overdøve en hylende unge. Uten hell. Vi var nok en opplevelse - både for øye og øre om noen skulle være i terrenget. Heldigvis var det ingen der.

Og ungen sovnet etter 10 minutter med krakilsk hyling. Det bredte seg en ro i skogen - og i pappaen. Resten av turen gikk sivilisert for seg, med et og annet fotostopp, før vi nådde bilen. Ned brukte vi 30 minutter (inkludert smokke-stopp). Maja våknet da vi stoppet ved bilen - i godt humør. Vi startet bilen, skiftet litt klær, tok en sjokoladebit og litt drikke i varmen i forsetet. Maja på fanget til pappa. Vi tok en prat om turen. Enige om at det stort sett hadde vært bra. Blid unge nå. Veldig blid (uthvilt? Varm? Trygg? Eller noe helt annet. Sjokolade?). Satte ungen i setet. Hun trallet, pratet og ordnet med klærne som lå løst ved siden av. God stemning - hele veien til skole og barnehage. 

Vi har flere mål på lista. De står der fortsatt: Lysthuset og Skreikampen (Feiring), tårn Dal (Hasleråsen), div gapahuker og mindre topper (ala Ninabben), båltur Hurdalssjøen og Gullverket. Eventuelt DNT-hyttene i området (Bekkestua, Råsjøstua og Råbjørnhytta, Romeriksåsen og Lysjøhimet, Eidsvoll). Vi får se hvor lenge sesongen holder. For mye snø så er det stopp.