Og sånn ble det. Even og pappa hentet Mina - Even i vogn og Mina på snowracer. Hjemme igjen måtte skiene fram. Even kunne visst bare ligge i vogna, han kunne vente, for nå skulle det gås fort på ski!
Etter et par litt mislykkede forsøk ble stavene ofret ved trappa - og dermed bar det i vei til postkassa, et par fall på turen ble tatt med et smil, men da hun ramlet på rumpa i utforkjøringa (!) ned fra postkassa ble det grining (kanskje ikke så rart, nesten bare asfalt der...) Men; opp igjen - og resten av utforkjøringa gikk greit med pappa som sikkerhetsnett.
Skiutflukten ble på dette tidspunkt avbrutt av middagen.
På ettermiddagen kom vi oss avgårde på svømming - to unger i vogna, refleksvester, sekker og i det hele tatt, som det heter...60 kroner (familiebillett) i inngang. Mina med mamma og Even med pappa ("for Even har sånn guttetiss nesten som pappaer, og pappaer er nesten som gutter", i følge Mina).
Vi kom oss i hvertfall inn, Even lå på håndkle i dusjen - kjempespennende - og mye å følge med på. Fant igjen Mina og mamma i bassenget. Og Even traff Ferdinand fra trillegruppa.
Mina storkoste seg, ny rød badehette og armringer. Fant også flyteelementer til å ha på ryggen, og da plasket hun rundt nesten alene. Klatret også opp på kanten alene - og hoppet uti til mamma eller pappa som tok imot. Ble delvis druknet noen ganger..."Det går bra, vi får prøve igjen!"
Even var minst like ivrig, men ble litt raskere sliten. Tok pause m pupp mens Mina og pappa badet mer. Så kom Even og mamma tilbake - og mamma og pappa byttet unger, eller unga byttet voksne, slik Mina ser det :)
Even ga seg og Mina fortsatte. Møttes igjen etter dusj og trillet to slitne og fornøyde unger hjem igjen!
Herlig skrevet, jeg elsker Mina`s utallige gullkorn!!
SvarSlett