Jakten på den savnede skøyte

Mandag kveld: Skøyteekspedisjon til Setertjern med Håvar. Vi trodde banen lå på øvre/nordre Setertjern. Det gjorde den ikke, og da vi kom fram til feil tjern tråkket Håvar delvis gjennom isen (ble ikke våt, men vannet frøs umiddelbart utenpå sko/bukse), og fant plutselig ut at han bare hadde med en skøyte og en stav. En stav var kalkulert (stav med ispigg for å sjekke isens tykkelse), en skøyte ikke. Han var også i tvil om han hadde dratt hjemmefra med en skøyte for lite eller om den forsvant på stien på veg til tjernet. Dermed brukte vi den neste timen med å tråkke fram og tilbake i egne spor for å lete etter en 50 centimeter lang rød skøyte. Den fant vi ikke. 

Håvar ringte også hjem og fikk sjekket garasjen, bilen og andre (u)naturlige steder uten at det løste saken. 

Med uforrettet sak ga vi oss i kast med nedre/søndre Setertjern. Vi gikk opplagt feil veg - fra stien, langs elva/myra og fram til tjernet. Men da vi endelig kom fram fant vi en fantastisk flott bane. Nå var vi uten skøyter, kasteline og stav for å sjekke istykkelsen (det ble lagt i bilen da skøyte-søket for alvor startet siden Håvar uansett hadde en skøyte for lite). Vi foretok visuell inspeksjon, og med visshet om at skøyteklubben var her dagen før oss, dristet vi oss utpå: Her er det måket en 350 meters bane (cirkamåling gps), med glatt og fin is. Sprekkene i isen viste at det minst er 15-20 centimeters istykkelse rundt hele banen, om man holder seg unna inn-/utløp er dette så trygt det kan bli. 

Vi fant skøyteklubbens "basecamp", og fant derfra stien opp på grusvegen og tilbake til bilen.

Om den savnede skøyta bestemmer seg for å dukke opp igjen er vi straks klare for nytt forsøk en kveld etter at barna er lagt :)

Her tråkket Håvar igjennom, hullet sjekkes
for den savnede skøyta (har man lett alle tenkelige
steder går man videre med de utenkelige).

Istykkelsen på Setertjern (det riktige) vises godt i sprekkene i isen.
Minus 8-10 grader da vi var på stedet.

Kjempefin skøytebane.

Skøytegruppas "basecamp".